énerver

First group verb
Conjugated with avoir


Indicative

Present

Present perfect

Imperfect

Pluperfect

énervé-je ?
énerves-tu ?
énerve-t-elle ?
énervons-nous ?
énervez-vous ?
énervent-elles ?
ai-je énervé ?
as-tu énervé ?
a-t-elle énervé ?
avons-nous énervé ?
avez-vous énervé ?
ont-elles énervé ?
énervais-je ?
énervais-tu ?
énervait-elle ?
énervions-nous ?
énerviez-vous ?
énervaient-elles ?
avais-je énervé ?
avais-tu énervé ?
avait-elle énervé ?
avions-nous énervé ?
aviez-vous énervé ?
avaient-elles énervé ?

Simple past

Past perfect

Future

Past future

énervai-je ?
énervas-tu ?
énerva-t-elle ?
énervâmes-nous ?
énervâtes-vous ?
énervèrent-elles ?
eus-je énervé ?
eus-tu énervé ?
eut-elle énervé ?
eûmes-nous énervé ?
eûtes-vous énervé ?
eurent-elles énervé ?
énerverai-je ?
énerveras-tu ?
énervera-t-elle ?
énerverons-nous ?
énerverez-vous ?
énerveront-elles ?
aurai-je énervé ?
auras-tu énervé ?
aura-t-elle énervé ?
aurons-nous énervé ?
aurez-vous énervé ?
auront-elles énervé ?

Subjunctive

Present

Past

Imperfect

Pluperfect

-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-

Conditional

Present

First past

Second past

 

énerverais-je ?
énerverais-tu ?
énerverait-elle ?
énerverions-nous ?
énerveriez-vous ?
énerveraient-elles ?
aurais-je énervé ?
aurais-tu énervé ?
aurait-elle énervé ?
aurions-nous énervé ?
auriez-vous énervé ?
auraient-elles énervé ?
eussé-je énervé ?
eusses-tu énervé ?
eût-elle énervé ?
eussions-nous énervé ?
eussiez-vous énervé ?
eussent-elles énervé ?
 

Imperative

Participle

Present

Past

Present

Past

-
-
-
-
-
-
énervanténervé
énervée
énervés
énervées
ayant énervé

Infinitive

Gerund

Present

Past

Present

Past

énerveravoir énervéen énervanten ayant énervé

Synonym

agacer - irriter - exciter - harceler - tracasser - tourmenter - taquiner - titiller - contrarier - provoquer - crisper - impatienter - exaspérer - ennuyer - lasser - horripiler